Hjem » I kirken » Y-korset i Madlamark kirke

Y-korset i Madlamark kirke

Y-korset i Madlamark kirke.

Jeg har fått en jeg kjenner godt, og som var leder for utsmykkingsutvalget i kirken, til å si litt om idébakgrunnen for altertavlen, litt om symbolbruken og hvordan kunstneren Ole Lislerud løste oppgaven med å fremstille ny altertavle til Madlamark kirke. Oppsummert blir det vel omtrent som dette:

Litt om symbolbruk i alterbildet i Madlamark kirke.
alt=»Korsportalen» width=»480″ height=»380″ vspace=»10″ hspace=»10″/>

”Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.” slik står der i Johannes Åpenbaring – og videre ”Frykt ikke! Jeg er den første og den siste – og den levende.”

Alfa og Omega. Velkjente kristne symboler – og vi har dem her i altertavla vår. Ikke så åpenbart kanskje – men, de er der ”- den som leter han finner, -”og slik er det også her.
Finn disse spredte mørke feltene som finnes i noen av kunsttavlene. Sammensatt blir de Alfa og Omega. De er i helheten, det kreves en innsats av deg for å se det – i altertavla, – som i livet.

Nedenfor kan en se hvordan bokstavene er fremstil i en kirke i Kiel.
AO
Altertavla vår ble montert og innviet 1. søndag i Advent året 2003 så den er knapt to år gammel.

Via konkurranse ble keramikk-kunstneren Ole Lislerud valgt til å utforme altertavla.
Det ble en lang prosess med utvikling av konkurransens vinnerutkast fram til det kunstverk som pryder veggen. Alt dette skal vi ikke gå inn på.

Ole Lislerud er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo der han underviser i kunst og arkitektur.
Han er en verdenskjent kjeramiker og han har ståttt for en lang rekke større utsmykkinger. Han er også representert i gallerier verden over.

Ole Lislerun bruker ofte portalen som metafor eller symbol i sine større arbeider. Det gjorde han i Sandnes kulturhus og det har han gjort her. Og ofte er disse portalene dannet av glass eller kjeramikk.

Her i Madlamark kirke har han kalt motivet og utsmykkingen sin for

Korsportalen

Helt siden kirka var ny har vi hatt et enkelt latinsk kors montert direkte på den massive teglveggen bak alteret som danner bakstykket for altertavla. Det korset var eneste utsmykking i hele kirkerommet.

Det gamle latinkorset fra veggen bak alteret danner faktisk utgangspunkt for den nye altertavla.

Men Lislerud har benyttet en annen korsform. Hele komposisjonen i det sentrale motivet i altertavlen, det som vi kaller Y-korset, er i sin helhet bygget opp av varianter av det likearmede greske korset. Dere ser dem som små og litt større kors i det sentrale bildet.

Det greske korset er også kjent som kvadratkorset eller misjonskorset.
De fire like armene ser vi ofte på som bilde på de fire verdenshjørner. Men like gjerne sier vi at de står for Kristi fire gjerninger:

Han åpnet himmelen,
knuste helvetet,
sjenket nåden og
gav syndenes forlatelse.

Y-korset ble i middelalderen regnet som et symbol på Treenigheten. Denne korsformen er vel ikke så mye brukt i dag som sentralmotiv i kirkeutsmykking. Men – vi ser det brukt på messehagler der korset er et klassisk uttrykk for frelsens seier og kanskje også som bilde på lidelsens korstre.

En av Stavangers største billedkunstnere viet i en periode Y-korset stor oppmerksomhet og han laget en hel serie bilder med dette motivet.

For oss som arbeidet med utsmykkingen i kirken – vi så klart den oppstandne og velsignende Kristus i dette sentrale motivet.

Så litt til portalbegrepet. I utgangspunktet ble triumfens og seierens portal reist i Rom når en eller annen keiser vendte tilbake fra seierrikt krigstokt. Da toget han og soldatene inn gjennom en seiersportal og inn til gedigen velkomst i verdensbyen. Men i vår billedbruk er portalen en metafor for den kristnes vandring og søking etter Gud

Som vi ser her så er Y-korset omkranset av et stort lyst parti med kalligrafisk skrift. Det er da disse lyse tavlefeltene på sidene og i overkant som danner portalen.
Også for oss er seiersportalen et symbol. Korsportalen – er for oss et symbol på seieren og triumfen, veien inn til seiersfesten går gjennom portalen – via korset fram til Kristus.

Som dere ser er de lyse tavlefeltene som danner portalen overstrødd med noe som ligner håndskrift. Denne kalligrafiske skriften i portaltavlene er kunstnerens egen håndskrift – i utgangspunkiet er den speilvendt og vanskelig lesbar – men noen steder lar det seg gjøre. Men det som står der – det kjenner vi. For tekstene er de som menigheten har valgt ut og som finnes lesbare i gullskrift på to tavler i det nedre partiet av alterbildet.

Hensikten med å be menigheten om å komme med egne tekstforslag var selvsagt å skape tilhørighet og kanskje en egensymbolikk for enkelte.

Det øverste feltet over Y-korset har en blå trekant med et stort felt av gull og sølv. Gull representerer det overjordiske, storheten og himmelen. Trekanten symboliserer som vanlig treenigheten og lyset. Gud bor i lyset, Gud er lys.

Kristus er verdens lys. En sannhet som Stavanger er rimelig godt kjent for.

Det finnes forskjellige trykte skriftuttrykk i altertavlen. Her er skriftbilder fra de eldste tider og fra den moderne tid representert med kalligrafiske og grafittiaktige symboler. Dette illustrerer ordets vandring gjennom historien, og det er en geografisk vandring, og fra språk til språk.

Hebraisk Salmenes bok 61.3
Fra jorden ende roper jeg til deg,
For mitt hjertes kraft blir borte.
Før meg opp på et fjell
Som er for høyt for meg.

Gresk Matteus 3.16
Da Jesus var blitt døpt, steg han
Straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet
Seg, og han så Guds Ånd komme ned
Over seg som en due.

Koptisk Salmenes bok 11.4
Herren er i sitt hellige tempel,
I himmelen har herren sin trone.
Hans øyne skuer utover,
Han prøver menneskene med sitt blikk.

Litt om fargene til slutt.
Den rød-oransje fargen rundt Y-korset representerer ilden, blodet og kjærligheten. I kirkekunsten er rødfargen selve Gudsfargen og symboliserer hans kjærlighet. Det blå partiet bak alteret består av kors som til sammen danner kvadrater. Kvadratene symboliserer jorda og mennesket, selve blåfargen representerer det evige. Det er himmelens farge og leder tankene mot det guddommelige, på himmelen og på trofastheten.

Så får vi dagslys og streif av sol gjennom de to sidevinduene og et vindu i taket. Det får tavler i gull og sølv til å stråle. Den blå himmelfargen, blir sterkere, og opplevelsen av alterbildets symbolikk trer gradvis sterkere fram.

Så må enhver ha anledning til å tolke – legge sin egen betydning inn i dette alterbildet, å finne sitt eget motiv, finne sin visuelle støtte til det ord som forkynnes fra prekestolen.

Men – av og til kan det jo være greit å ha for hånden kunstneres eget idé-grunnlag når en betrakter et verk som dette.

”En port til himlen åpen står”.
Dette er vår måte å fremstille porten på. En hvit åpen portal, og midt i åpningen korset. Y-korset. Det står der med sine oppstrakte armer og holder portalen åpen for oss. Med åpen innbydende favn peker det oppover mot den blå himmelen – mot himmelske skatter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s