Stedsnavn i Kleven, Mandal

Stedsnavn i Kleven, Mandal

Høydenavn
Kua
Kua er ei forholdsvis stor hei sør-øst for havna. Den er 123 m over havet. På Kua er der to kystrøyser. Den største er 20 m i omkrets og 1,8 m høy. Det er ikke utenkelig at navnet kommer fra husdyret ku. Sjømerker kan ofte ha husdyrnavn. Navnet kan også komme av ”kuv” som er gammelt navn for fjelltopp.

Kalven
Kalven ligger ved siden av Kua og er ei mindre hei. Kua og Kalven har fra gammelt av vært kjente sjømerker. Sjøfolk seilte etter kløfta mellom disse heiene, for denne kunne sees i alle fall fire sjømils avstand ut på havet. Kleven kan ha fått sitt navn etter denne kløfta. På hollandske kart fra 1500-tallet har Kleven en mye mer fremtredende plass enn målestokken skulle tilsi. Dette ver vel for å fremheve betydningen av sjømerkene mer enn selve havna. Antagelig hadde ikke selve havna stor betydning så tidlig. Den første gangen vi hører om Kleven, i Peder Claussons ”Norriges Beskriffuelse” fra 1613, er det også sjømerkene som blir fremhevet; ”Strax vester ind fra Skiernesund ligger de to naffnkundige klipper, Koo og Kalff, hos den Haffn Kleffuen.”
Kystrøysene på Kua er fra bronseladeren.

Nordheia
Har fått sitt navn fordi den ligger nord for havna. Under andre verdenskrig satte tyskerne opp ei skyttergrav på denne heia.

Vestheia
Denne heia ligger vest for havna og ovenfor Gloraga.

Persheia
Persheia ligger nordvest for havna, litt lenger inn enn Vestheia. Navnet kommer av mannsnavnet Per- og det kommer sannsynligvis fra en av eierne av Skinsnes gård. Flere av disse hette Per. Navnet var kjent på begynnelsen av 1800-tallet. På 1800-tallet hadde tollerne utkikspost på denne heia, og under første verdenskrig begynte også losene å holde utkikk her. På Persheia ble bygget en varde og ei vakthytte under Napoleonskrigene. Denne ble bemannet i 1807. Av en eller annen grunn ble ikke veten på Kua tatt i bruk igjen. I 1945 holtd tyskerne på med å sprenge plass til luftvernskanoner på Persheia da freden kom.
Søndagsskolen i Kleven hadde i mange år sine skoleavslutninger på Persheia, og St. Hans ble tidligere feiret på denne heia.

Kolkenheia/Kolkjellheia
En antar at førsteleddet er mannsnavnet Kolkjell. Denne heia ligger lenger nordvest enn Persheia. Kolkenheia antas å være en forvansking av Kolkjellheia.

Heia
Heia er ei lita hei der det ligger 4-5 hus. Den ligger like bak Dampskipsbrygga, og her ligger bl.a. Loshuset.

Judefjellet
Judefjellet er et lite fjell like ved havna som deler Kleven i Inner-Kleven og Ydder-Kleven. Jude kommer antagelig av jyde som er en som kommer fra Jylland. Judefjellet er ikke noe høyt fjell men en regner med at ved dette lille fjellet har skuter fra Jylland ligget en gang i tiden, og stedet har fått sitt navn etter disse skutene. Vi vet også at det har forekommet handel med Jylland, for eksempel på begynnelsen av 1800-tallet. Navnet er antagelig noe eldre-tallet. Fra 1700 var det tre fortøyningsringer i selve Kleven havn. I tillegg til disse var der tre litt lenger ute, blant annet en i Nodeviga. I 1793 mente styresmaktene at man måtte innsette mange flere ringer i Kleven på grunn av den store skipstrafikken i havan. Da fikk man blant annet to ringer i Judefjellet, og det kom enda en opp senere på 1800-tallet.

Vassdragsnavn
Laren
Laren er i dag ei lita gjengrodd myr som ligger på Nordheia. På noen av sidene er der små fjellknauser. Før var denne myra et lite vann. Laren kan være en forenkling av Laugaren, som er et gammelt ord for væske eller vann. En kan ha badet eller vasket klær her.
Bjørg Johannessen forteller at hun en gang var på tur til Laren med sin bestefar. Han sa at Laren var oppkalt etter Lars`Rakel (Altså Rakel kona til Lars). Ekteparet Lars og Rakel var de første som bodde i det nærmeste huset. De bodde her på 1700-tallet. Kanskje var Rakel her oppe og vasket klær.

Bekken
Bekken ligger like over grensa på naboens eiendom. Naboen til Bjørg og Willy Johannessen i Kleven. I denne kulpen lekte ungene i Inner-Kleven med båter, men i dag er området nokså begrodd.
Folk fra seilskutene hentet ferskvann fra bekken som renner ut av kulpen. De måtte da passere mellom naboens hus og sjøbua hans. Når de gikk forbi, risset mange inn initialer på veggen til sjøbua, disse kan en se den dag i dag.

Sund
Vestergapet
Vestestergapet er innseilingen til Kleven fra vest. Mellom Gismerøya og fastlandet vest for Kleven. På grunn av brua til Gismerøya kan kun småbåter passere nå.

Østergapet
Østergapet er åpningen sydøst for havna. Her må alle større båter gå inn i dag.

Viker
Nodeviga
Nodeviga er ei lita vik eller bukt litt øst i selve havna. I dag går der en grusvei ned i vika som er anlagt som badeplass. Navnet kan komme av fiskeredskapen not. det kan være et sted hvor fiskerne tørket eller lagret nøtene sine.
Etter hvert som Kranbrygga i Kleven ble for liten for havarivirksomheten, og det ble behov for et helt nytt verft. Ettersom det ikke var plass i selve Kleven havn, ble det bygget et verft i Nodeviga i 1761 (og litt senere et på Gismerøya). Til dette nye verftet i Nodeviga ble det bygget ny kran- og kjølhalingsbrygge, pakkhus, materialskjul, smie (på Smiodden), losjihus og hus til nattevakten. Pakkhuset var veldig stort. Det var på 260 kvadratmeter og hadde 4 etasjer.

Kuhola
Kuhola er ei lita bukt mellom Kua og Smiodden. I 1793 kom der fortøyningsring i Kuhola.

Kalvehola
Kalvehola er ei lita bukt mellom Smiodden og Kalven. Disse oddene danner ei lita bukt.

Greinebukta
Dette er ei bukt vest for brua til Gismerøya og vest for Hukken, altså like nedenfor Vestheia. Stedet Dalen befinner seg like over denne bukta. I Greinebukta kan vi ofte finne mye skrot, planker og lignende som har drevet i land og selvsagt kan det drive inn greiner med sjøen. Rett ved Greinebukta sank det et skip på begynnelsen av 1880-tallet, før ildstedet Gloraga kom, etter først å ha gått på land her. Vraket var lenge synlig i bukta. Ingen mennesker omkom ved forliset.

Odder
Smiodden
Smiodden er en odde utenfor Nodeviga, altså på østsiden av havna. Den befinner seg mellom Nodeviga og Kuhola. På odden finnes en ankringsring og en ankringsstang. Her er flere minner fra krigens dager. Det var verftet i Nodeviga som hadde ei smie på denne odden. Navnet kan ikke være eldre ennfra 1762, ettersom det var da verftet kom i Nodevig. Smedene om arbeidet her lagde redskaper, nagler, beslag og andre mindre metallgjenstander.
Odden har ellers vært et ballaststed. På grunn av handelsrestriksjonene reiste mange skip i ballast, som oftest sand, stein eller jord, i stedet for varer. Denne ballasten ble ofte kastet rett på sjøen. Rundt 1720 hadde denne ukonttrollerte dumpingen av ballast ført til at havna i Kleven var blitt oppgrunnet. Det medførte at de større skipene ikke lenger kunne seile helt inn i havna. I 1730 ble det bestemt at Smiodden skulle være fast ballaststed.
På Smiodden ble det satt opp to fortøyningsringer på 1800-tallet ble det satt opp to fortøyningsringer på odden. Disse står enda.

Kuodden
Dette er odden som Kua ender i, det er alstså nederste del av Kua. På oddens tår det i dag to store og to små sjøbuer. Kuodden danner sammen med østsiden av Gismerøya Østergapet.
Utgrunningen av havne i Kleven fortsatte etter at Smiodden ble fast ballaststed. Losene mente at ballaststedet burde flyttes ut til Kuodden. Dette var havnefogden enig i. Fra 1800-tallet ble også denne odde fast ballaststed.
Det har vært lasarett på Kuodden. Epidemiske sykdommer, som oftest kom sjøveien var stadig en trussel. Særlig var kolera fryktet. For å hindre spredning av smitte begynte man å planlegge koleralasaret i Mandal. Antagelig var det på denne tiden at lasarettet på Kuodden ble bygget. Det var tollerne som førte de kolerarammede ut til lasarettet. Det ble revet i 1912-13- Da ble det bygget en kullstasjon her. Den hadde ført vært på Gismerøya. I 1793 kom der fortøyningsring på odden.

Gloraga/Fyren/Gloragaodden
Dette er en odde som ligger like til høyre for brua ut til Gismerøya. Her kan en se rester etter et fyr.
Gloraga kommer av ei glorake, et redskap til å grave i glørne med. Stedet har nok fått sitt navne fordi det her har vært brent bål. Fyren spiller nok hen på at det her var tent fyr, som i ildsted.
Dette bålet som ble tent hadde vel betydning som seilingsmerke. Det var først i 1880 at det kom fyrlykt her. Om denne lykta skrev klevekannen Carl A. Olsen en gang i 1880-årene: ”Kleven er en av de beste og mest søkte havnene på vår kyst. I alle årets måneder vil man her finne fremmede skip, og siden Ryvingen ble tent (I 1867), kommer de ofte inn på mørke natten og må famle seg inn i havnen.”.
I 1888 kom fyrlykta. Selve lykta ble fjernet i 1984 da broa til Gismerøya ble bygget. Det har også vært en fortøyningsring på odden

Hukken
Hukken ligger i dag nesten under Gismerøybroa. Det er ei lita vik eller en odde som stikker ut i sjøen. En hukk er vel en skarp kurve eller et høyt nes. Det har stått et hus på Hukken. Det ble revet i 1925. Da hadde eierne av havariverftene på Gismerøya eid huset noen år og leid det ut.

Teignavn
Pinnbakken
Dette er et platå inne i havna. Det ligger tre bolighus på Pinnbakken i dag. Navnet kan ha tilknyttning til det å lage pinner, for eksempel spirene til seilskutene. Før husene kom på Pinnbakken, før 1935, hadde flere klevefolk jordstykker på Pinnbakken, andre leide jord her. Det var terrasser med frukttrær og bærbusker. Det vokste også vill gressløk her.

Markateignavn
Jordsvoll
Stedet ligger på østsiden av Klamran. Det står nå to hus her og det ene er møtelokale for Jehovas vitner.
Jord er vel her en forkortelse for jorde, gresslette.

Hvitveisdalen
Dette er egentlig ikke en dal men en flate omgitt av knauser. Her vokste det hvitveis. eldre folk forteller at det tidligere var slåttemark her. Ungdommen i Kleven spilte også fotball her og kampene mellom Kleven og Malmø fant sted her.

Andre ikke grupperte terrengnavn
Blåveisdalen
Her har det ikke vært slåttemark som i Hvitveisdalen. I Blåveisdalen vokste det ikke bare hvitveis – men også blåveis.

Røvarhola/Ørneredet
Dette er et fjellras rett ved Kalven. Store firmantede steinheller danner rom og smutthull. En eller flere røvere skal ifølge sagnet ha bodd eller oppholdt seg her i denne hola.

Storejordet
Dette er en liten avsats i heia bak huset til Willy og Bjørg Johannessen. Det kan vel tenkes at det er barn som har gitt stedet navn under lek.

Lillejordet
Dette er også en liten avsats som Storejordet.

Revet
Dette er det lille fjellet som stikker ut mellom Knuts sjøboder og Nodeviga. Revet kan komme av det å reve seil, og det kan være et sted der det ble revet seil. Vi vet at det fantes to fortøyningsringer her siste del av 1800-tallet.

Bekkeskåra
Det rant en bekk her tidligere. Denne ble ledet bort da nyeveien til Kleven kom her i 1880-årene.

Rabben
Dette er eiendommen ovenfor Bjarne Lundes hus. Huset her ble bygget så sent som i 1960. Det var før en liten knaus med noe jord på.

Dalen
Dalen ligger innenfor Greinebukta. Veien til Gismerøya går gjennom området i dag.

Artefaktnavn
Gada
Gada er ikke noen gate. Det er noen brede trapper som danner ei ”gate” rett ved siden av rekka med hus fra havna i Inner-Kleven og opp til toppen av åsen, Klevevolla. Ved siden av disse trappene er det i dag en smal kjørevei. Trappene i Gada kom først i 1910. På 1600-tallet var Gada bare en sti over en ubebygd kolle der det ikke fantes noen hus. Mellom husene gikk rennesteinen. Etter hvert begynte man å bygge hus oppover skråningen. Lenge var Gada eneste adkomstvei til Kleven.

Klevevolla/Toppen
Dette er toppen av Gada. Det ligger i dag fire hus her. I et av disse var det Rakel og Lars bodde. Husene kom her på slutten av 1700-tallet.

Klamran
Dette er den bratte bakken som går fra Malmø og opp til toppen av veien til Kleven.

Kranbrygga
Kranbrygga lå nord for Dampskipsbrygga. ei brygge er ei ”landgangsbro”, og en kran var en heiseinnretning. Navnet kommer av at det var ei brygge her med kran for å kjølhale skuter. Denne brygga nevnes første gang i 1714, så navnet er nok fra omtrent samme tid. Det var Tørres Christensen Nedenes som brukte denne brygga. Havarivirksomheten startet helt i det små, og kranbrygga har nok vært en enkel affære uten slipp. Virksomheten begrenset seg til flikking og lapping av skrog og rigg. Hvis det ble bygget skuter her, må det i så fall vært et beskjedent antall. Om vi kan kalle brygg for et verft tidlig på 1700–tallet er vel heller tvilsomt. Chrisensen ble havarikommissær og hadde dermed et godt grunnlag for å bygge et apparat rundt Kranbrygga. Kranbrygga lå der det i dag er opplagsplass for småbåter like ved siden av Jude-fjellet og i Ydder-Kleven. Utover på 1740- og –50-tallet fikk brygga økt antall havarister. Dette skyltes økning i skipstrafikken i Nord-Europa og de mange krigene. Etter hvert klarte ikke Kranbrygga å dekke behovet og det oppsto behov for et nytt verft. Dermed fikk man verftet i Nodeviga. I 1772 ble en søknad om å utvide Kranbrygga avslått og dermed var dagene talte for brygga. Da var det slutt på all reparasjon av skip i selve Kleven havn.

Pakkhusbrygga
Denne brygga lå sørvest for Kranbrygga og der den nye dampskipsbrygga nå ligger. Her lå pakkhuset der man lastet inn varer fra havarister som lå til reparasjon.
Tollvesenet benyttet pakkhuset på brygga en del før det kom tollstasjon i Kleven. Noen ganger hadde skip som hadde vært lenge i sjøen fått ”varm last”, helst korn som det var gått varme i på grunn av vannlekkasje. Dette måtte tas på land og luftes i pakkhuset.Da Kranbrygga ble nedlagt kom der nye pakkhus i Nodeviga og på Gismerøya. Det gamle pakkhuset i Kleven sto til en gang mellom 1803 og 1807 da det ble revet.

Dampskipsbrygga/Steambåtskaia
Dette er dagens hovedbrygge i Kleven. Den ble bygget i 1875 og fra da av la dampbåtene til her. De første årene var brygga delt i to med ei smal steinbrygge imellom. Den ble bygget som en helhet i 1910.

Knuts sjøbuer/Hollenderbuan/Buan
Dette er to sjøbuer like vest for Revet. Buene er rødmalte og ligger på et par steiner i sjøen. Knut er et mannsnavn og det kan være at en med navnet Knut har eid dem en gang. Egentlig er det bare den yngste som heter Knuds sjøbu. Buene kalles også Hollenderbuene, så det kan vel hende at det har ligget hollandske skuter og losset her. Kort blir buene kal Buan i dag. Det var Knut Torkelsen som eide den ene av disse buene. I 1877 kjøpte Theodor Bessesen sjøbua av dattera til Knut. Litt før hadde Bessesen kjøpt den eldste. Nå har Mandal kommune overtatt buene. I ei havn med så mye forbindelse med utlandet var der nok en del smugling. Slik og i Kleven. Knuts sjøbuer og andre uthus var før i tiden fulle av korn som var smuglet i land fra skuter som lå i havna. Det fantes en fortøyningsring mellom disse buen på 1800-tallet.

Kuveden
Dette var en vete som sto på Kua. I dag finnes bare rester etter den. Dette er i dag den største av kystrøysene på Klua. I 1710 var det innført fast vardevakt på Kuveden. I 1773 var veten og vardehuset fortsatt i god stand. Før 1790 ble den revet ned.

Kikkerthuset/Loshuset
Dette var et lite hus på toppen av Persheia. Huset er nå revet. Tollerne hadde utkikspost her oppe. Losene hadde også utkikspost her oppe.

Benkan
Dette er navnet på den lille sittegruppen som ligger nedenfor vårt hus i Kleven.

Øvste hagen
En liten hag som ligger like overfor huset til Bjørg og Willy Johannessen.

Stensens hage
En liten hage som ligger like nord for Bjørg og Willys hus i Kleven. Huset som denne hagen hørte til ble revet under første verdenskrig. Dette var Klevens største hus. Den store steinmuren rundt hagen står enda. Det var en Stensen som eide huset. Før hans tid ver det sjømannshjem her. Det ble åpnet i 1878. Dette var et alternativ til vertshusene. Her var det bibliotek, og det var møter med opplesning og foredrag. Etter at sjømannshjemmet ble nedlagt i 1880-årene ble huset overtatt av Sten Jørgen Stensen.

Tollebakken
Dette er en ganske liten bakke som går forbi de fire husene på Heia. Noen av husene den går forbi er Tollerhuset og Røylen. Det var i denne bakken at tolleren bodde.

Bostedsnavn
Inner-Kleven
Dette er indre del av havna i Kleven. Her ligger de tre store husene som oftest blir avbildet fra Kleven. Vi støter på dette navenet allerede på 1600-tallet. Det eldste huset i Kleven ligger i Inner-Kleven. Det er oppført i slutten av 1600-tallet. Det er totalfredet. Det største huset i Kleven har også ligget her. Det ble revet i 1918. Bjørg og Willys hus er det mellomste. Det ble bygget ca 1780 mens nabohuset mot øst er 15 år yngre. Den eneste floren som er igjen i Kleven står bak dette huset.

Ydder-Kleven
Judefjellet deler Inner-Kleven og Ydder-Kleven. Dette er også et meget gammelt navn. De fleste som bosatte seg i Kleven, i den første tiden, bodde i Ydder-Kleven.

Tollerhuset
I dette huset bodde tolleren fra 191. Navnet er dermed ikke så gammelt.

Søndagsskolen
Navnet på søndagsskolebygningen i Kleven. Søndagsskolen i Kleven var en ganske spesiell sak.

Bramsalinga
Dette var et langt to-etasjes hus som lå i den ytterste delen av Inner-Kleven. Dette huset ble revet på 1890-tallet. Ei bramsaling er råseilet over mersseilet. Huset har dermed fått navn fra seilskuteterminologien. Grunnen er nok at det var et vertshus, og de fikk ofte navn fra denne terminologien.

Merset
Dette huset står heller ikke lenger. Et mers er en plattform øverst på undermasten på seilskuter. Også dette huset hav vært et vertshus.

Klyverbommen
Dette huset ligger på en knaus langt vest i Kleven. Det er et to-etasjes hus med et tilbygg på baksiden. Klyverbommen er en bom som holder klyverseilet på plass. Klyverseilet er det fremste seilet på ei seilskute. Dette var også et vertshus.

I alle disse vertshusene ble det åpnet og lukket som det passet. I vertshusene drakk og spilte man. I de store husene var det vanlig at man hadde en sal ovenpå der det også ble danset. Bramsalinga hadde en slik sal. Der ble det danset hver søndagskveld. Mannskaper fra skutene kunne da møte kvinner fra hele Mandal. Mange ganger kunne det oppstå leven på vertshusene. To-tre vertshus hadde biljard. Disse var de såkalte skipperhusene. Dette gjalt ikke Bramsalinga, Klyverbommen og Merset, ingen av dem var skipperhus. Det var bare to hus i Kleven som hadde lov til å produsere og selge hjemmebrent. De fleste vertshusene hadde bare lov å selge øl og vin, mendet foregikk nok også en del illegal virksomhet. De fleste vertshusene ble drevet av kv inner, ikke Klyverbommen. Bramsalinge ble revet på 1890-tallet. Grunnen etter huset ble slått sammen med en annen eiendom, slik at den gamle tomten ble brukt som hage. I dag kan man se grunnmuren etter huset.
Merset ble bygget rundt 1750 og revet i 1915. Dette vertshuset gikk konkurs.

Røylen
Huset ligger i Tollebakken. Det huset som står i dag er ikke den opprinnelige Røylen. Det nye huset er totalt renovert. En røyl er det øverste råseilet på en seilskute. En kjenner ikke til at det har vært noe vertshus her så det er litt uklart hvorfor det har fått dette navnet. Det har tidligere bodd loser og en matros i dette huset. Huset ligger like nedenfor vårt hus i Kleven.

Oppgaven er skrevet av Kirsten Margrethe Johannesen høsten 2000 som særoppgave i norsk i 3. klasse i den videregående skolen i Kristiansand.