Y-korset i Madlamark kirke

Y-korset i Madlamark kirke.

Jeg har fått en jeg kjenner godt, og som var leder for utsmykkingsutvalget i kirken, til å si litt om idébakgrunnen for altertavlen, litt om symbolbruken og hvordan kunstneren Ole Lislerud løste oppgaven med å fremstille ny altertavle til Madlamark kirke. Oppsummert blir det vel omtrent som dette:

Litt om symbolbruk i alterbildet i Madlamark kirke.
alt=»Korsportalen» width=»480″ height=»380″ vspace=»10″ hspace=»10″/>

”Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.” slik står der i Johannes Åpenbaring – og videre ”Frykt ikke! Jeg er den første og den siste – og den levende.”

Alfa og Omega. Velkjente kristne symboler – og vi har dem her i altertavla vår. Ikke så åpenbart kanskje – men, de er der ”- den som leter han finner, -”og slik er det også her.
Finn disse spredte mørke feltene som finnes i noen av kunsttavlene. Sammensatt blir de Alfa og Omega. De er i helheten, det kreves en innsats av deg for å se det – i altertavla, – som i livet.

Nedenfor kan en se hvordan bokstavene er fremstil i en kirke i Kiel.
AO
Altertavla vår ble montert og innviet 1. søndag i Advent året 2003 så den er knapt to år gammel.

Via konkurranse ble keramikk-kunstneren Ole Lislerud valgt til å utforme altertavla.
Det ble en lang prosess med utvikling av konkurransens vinnerutkast fram til det kunstverk som pryder veggen. Alt dette skal vi ikke gå inn på.

Ole Lislerud er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo der han underviser i kunst og arkitektur.
Han er en verdenskjent kjeramiker og han har ståttt for en lang rekke større utsmykkinger. Han er også representert i gallerier verden over.

Ole Lislerun bruker ofte portalen som metafor eller symbol i sine større arbeider. Det gjorde han i Sandnes kulturhus og det har han gjort her. Og ofte er disse portalene dannet av glass eller kjeramikk.

Her i Madlamark kirke har han kalt motivet og utsmykkingen sin for

Korsportalen

Helt siden kirka var ny har vi hatt et enkelt latinsk kors montert direkte på den massive teglveggen bak alteret som danner bakstykket for altertavla. Det korset var eneste utsmykking i hele kirkerommet.

Det gamle latinkorset fra veggen bak alteret danner faktisk utgangspunkt for den nye altertavla.

Men Lislerud har benyttet en annen korsform. Hele komposisjonen i det sentrale motivet i altertavlen, det som vi kaller Y-korset, er i sin helhet bygget opp av varianter av det likearmede greske korset. Dere ser dem som små og litt større kors i det sentrale bildet.

Det greske korset er også kjent som kvadratkorset eller misjonskorset.
De fire like armene ser vi ofte på som bilde på de fire verdenshjørner. Men like gjerne sier vi at de står for Kristi fire gjerninger:

Han åpnet himmelen,
knuste helvetet,
sjenket nåden og
gav syndenes forlatelse.

Y-korset ble i middelalderen regnet som et symbol på Treenigheten. Denne korsformen er vel ikke så mye brukt i dag som sentralmotiv i kirkeutsmykking. Men – vi ser det brukt på messehagler der korset er et klassisk uttrykk for frelsens seier og kanskje også som bilde på lidelsens korstre.

En av Stavangers største billedkunstnere viet i en periode Y-korset stor oppmerksomhet og han laget en hel serie bilder med dette motivet.

For oss som arbeidet med utsmykkingen i kirken – vi så klart den oppstandne og velsignende Kristus i dette sentrale motivet.

Så litt til portalbegrepet. I utgangspunktet ble triumfens og seierens portal reist i Rom når en eller annen keiser vendte tilbake fra seierrikt krigstokt. Da toget han og soldatene inn gjennom en seiersportal og inn til gedigen velkomst i verdensbyen. Men i vår billedbruk er portalen en metafor for den kristnes vandring og søking etter Gud

Som vi ser her så er Y-korset omkranset av et stort lyst parti med kalligrafisk skrift. Det er da disse lyse tavlefeltene på sidene og i overkant som danner portalen.
Også for oss er seiersportalen et symbol. Korsportalen – er for oss et symbol på seieren og triumfen, veien inn til seiersfesten går gjennom portalen – via korset fram til Kristus.

Som dere ser er de lyse tavlefeltene som danner portalen overstrødd med noe som ligner håndskrift. Denne kalligrafiske skriften i portaltavlene er kunstnerens egen håndskrift – i utgangspunkiet er den speilvendt og vanskelig lesbar – men noen steder lar det seg gjøre. Men det som står der – det kjenner vi. For tekstene er de som menigheten har valgt ut og som finnes lesbare i gullskrift på to tavler i det nedre partiet av alterbildet.

Hensikten med å be menigheten om å komme med egne tekstforslag var selvsagt å skape tilhørighet og kanskje en egensymbolikk for enkelte.

Det øverste feltet over Y-korset har en blå trekant med et stort felt av gull og sølv. Gull representerer det overjordiske, storheten og himmelen. Trekanten symboliserer som vanlig treenigheten og lyset. Gud bor i lyset, Gud er lys.

Kristus er verdens lys. En sannhet som Stavanger er rimelig godt kjent for.

Det finnes forskjellige trykte skriftuttrykk i altertavlen. Her er skriftbilder fra de eldste tider og fra den moderne tid representert med kalligrafiske og grafittiaktige symboler. Dette illustrerer ordets vandring gjennom historien, og det er en geografisk vandring, og fra språk til språk.

Hebraisk Salmenes bok 61.3
Fra jorden ende roper jeg til deg,
For mitt hjertes kraft blir borte.
Før meg opp på et fjell
Som er for høyt for meg.

Gresk Matteus 3.16
Da Jesus var blitt døpt, steg han
Straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet
Seg, og han så Guds Ånd komme ned
Over seg som en due.

Koptisk Salmenes bok 11.4
Herren er i sitt hellige tempel,
I himmelen har herren sin trone.
Hans øyne skuer utover,
Han prøver menneskene med sitt blikk.

Litt om fargene til slutt.
Den rød-oransje fargen rundt Y-korset representerer ilden, blodet og kjærligheten. I kirkekunsten er rødfargen selve Gudsfargen og symboliserer hans kjærlighet. Det blå partiet bak alteret består av kors som til sammen danner kvadrater. Kvadratene symboliserer jorda og mennesket, selve blåfargen representerer det evige. Det er himmelens farge og leder tankene mot det guddommelige, på himmelen og på trofastheten.

Så får vi dagslys og streif av sol gjennom de to sidevinduene og et vindu i taket. Det får tavler i gull og sølv til å stråle. Den blå himmelfargen, blir sterkere, og opplevelsen av alterbildets symbolikk trer gradvis sterkere fram.

Så må enhver ha anledning til å tolke – legge sin egen betydning inn i dette alterbildet, å finne sitt eget motiv, finne sin visuelle støtte til det ord som forkynnes fra prekestolen.

Men – av og til kan det jo være greit å ha for hånden kunstneres eget idé-grunnlag når en betrakter et verk som dette.

”En port til himlen åpen står”.
Dette er vår måte å fremstille porten på. En hvit åpen portal, og midt i åpningen korset. Y-korset. Det står der med sine oppstrakte armer og holder portalen åpen for oss. Med åpen innbydende favn peker det oppover mot den blå himmelen – mot himmelske skatter.

Altertavlen i Madlamark kirke

Altertavlen i Madlamark kirke

Altertavlen bades i lys

Publisert 29. november 2003 i Stavanger Aftenblad.
Søndag, like før gudstjenesten, avdukes Ole Lisleruds altertavle i Madlamark kirke i Stavanger. Hele veggen bak alteret er dekket av kunstverket “Korsportalen” utført i porselensfliser.

Ole Lislerud pusler biter til altertavlen i Madlamer kirke.
Foto: Knut S. Vindfallet
Hjørdis Smedvig

Ennå står merkede esker med fliser på golvet, men høyt der oppe, på stillas bak alteret, er tre iherdige murere i ferd med å nå taket.

Kunstneren Ole Lislerud dirigerer. De er langt over halvveis med monteringen av det mektige kunstverket som dekker hele veggen bak alteret i Madlamark kirke.

Sidelyset
Dagslys og streif av sol gjennom to sidevinduer og et vindu i taket får fliser i gull og sølv til å stråle. Den blå, himmelfargen, blir sterkere, og opplevelsen av alterbildets symbolikk trer gradvis mer og mer fram.

Det er onsdag, og kunstneren mener at alle flisene kan være på plass i løpet av dagen. Det går raskt for seg. Han er imponert over murernes presisjon og tempo.

Dette er den andre kirkekunstutsmykningen kunstneren utfører. Men han tør være kjent for sin glassportal i Sandnes Kulturhus, og han er spent – kanskje blir det flere oppdrag i Rogaland ganske snart. Han deltar i den lukkede konkurransen om utsmykningen av Gascos nybygg på Karmøy.

Veggen som hud
For meg er det naturlig å tenke rom når jeg lager kunst, sier Ole Lislerud. Han er professor ved Kunsthøgskolen i Oslo og underviser i kunst og arkitektur.

– Jeg ønsket at hele veggen skulle bli kunst, ligge som en hud bak alteret. I mange år preget et latinkors veggen. Jeg forsto at det gjennom årene fikk en betydning for menigheten. Det ønsket jeg å ta hensyn til. Komposisjonen er derfor i sin helhet bygd opp av varianter av det greske korset, som til sammen danner et sentralt motiv: Y-korset.

Y-korsets symbolikk
Y-korset ble i middelalderen regnet som et symbol på Treenigheten; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, men det kan også assosieres med den oppstandne og velsignede Kristus, og ser man etter avtegner det seg også en slank Kristusfigur i alterbildet.

Y-korset er omkranset av et stort parti med kalligrafisk skrift på hvite fliser. Man kan ikke lese hva som står der, men det er tekster fra Bibelen som menigheten selv har valgt, og det i seg selv gir kunstverket en spesiell tilhørighet til kirken og en symbolsk mening.

Fra noe til noe
I et parti nederst bak alteret står en tavle med de samme skriftstedene trykket i gull. Tekstuttrykkene i «Korsportalen» symboliserer Ordets vandring gjennom historien, fra språk til språk. Selve portalformen kan også tolkes som en vandring fra noe til noe.

Lislerud vil gjerne at kunstverket stadig skal ha noe nytt å gi menigheten. Man skal også kunne legge sine egne tolkninger.

– Mitt ønske er å gi den enkelte som kommer til kirken både en visuell og åndelig opplevelse, understreker han.

– Estetikk går opp i symbolikk og omvendt.

Alfa og Omega
Alfa og Omega, første og siste bokstav i det greske alfabetet, er plassert som tydelige symboler i alterbildet. «Korsportalen» kan også symbolisere seieren og triumfen, og buen over blir veien til Kristus.

Kunstneren forteller at han valgte porselen, et annet materiale i leire, fordi det skulle spille sammen med kirkerommets vegger i tegl. Hele arbeidet har han utført på Porsgrunn Porselensfabrikk i høst. Komposisjonen er arbeidet fram på data og overført til flisene via silketrykk. Arbeidet dekker over 100 kvadratmeter.

– Det er utrolig spennende å bruke ny teknikk på denne måten. Men skrifttegnene har jeg kaligrafert direkte på flisene. Slik er verket sammensatt av element som både er kontrollerte og umiddelbare.

Gudsfargen
Den rødoransje fargen rundt Y-korset representerer ilden, blodet og kjærligheten. I kirkekunsten er rødfargen Gudsfargen. Det blå partiet bak alteret består av kors som til sammen danner kvadrater.

– Kvadrater symboliserer mennesker, mens blåfargen representerer det evige. Det er himmelens farge og leder tankene mot det guddommelige, understreker Lislerud og gjør oppmerksom på at det også dannes kors mellom de kvadratiske rutene flere steder i bildet.

Misjonærbarn
Kunstneren forteller om seg selv at han er et klassisk misjonærbarn. Faren, biskop Gunnar Lislerud, var misjonær i Den amerikansk lutherske kirke, og Ole opplevde å gå folkeskole i tre forskjellige kontinenter: I Afrika, i Norge og Europa og i Amerika.

– Jeg kom faktisk til Norge som utenlandsstudent, sier kunstneren som har også har flere kunstnere å slekte på i familien: Hans mor Marit Lislerud er en anerkjent ikonmaler.

Menigheten i Madlamark kirke står alene ansvarlig for finansieringen av kunstverket. Gjennom aksjoner og innsamlinger skal kostnader på rundt 500.000 kroner dekkes. Etter avtale har Ole Lislerud laget porselenstavler som har relevans til altertavlen og disse selges til inntekt for utsmykningen. Hittil har menigheten klart å samle inn 175.000 kroner.

hjordis.smedvig@
aftenbladet.no

Den koptiske kirken

DEN KOPTISKE KIRKEN

Det er den kristne befolkningen i Egypt som vanligvis benevnes “Den koptiske”, og den har sin egen kirke. Ordet koptisk er en arabisk omforming av det greske ordet aigyptos som betyr egyptisk.

Alt det første hundreåret etter Kristi fødsel begynte deler av den egyptiske befolkningen å slutte seg til den kristne troen. Rundt år 300 var størstedelen av befolkningen kristne. Den koptiske kirken ble grunnlagt i år 453. Det som kanskje er det viktigste bidrag fra denne kirken til kristendommen er klostervesenet.
På 300-tallet ble Egypt innlemmet i det romerske kulturområdet. Med kristendommen og den internasjonale påvirkningen kom en hel del ny impulser inn i koptisk kultur – noe som gjenspeiles både i språket og kunsten.

Det koptiske språket, som ble talt like fram til 1600-tallet, er en variant av det fornegyptiske språket, farget av det internasjonale og de mange ord og begrep som kom til Egypt på 300-tallet. Greske låneord er meget vanlig. I dag er koptisk kun brukt i kirken.

Ovenfor ses en gravsten med koptisk innskrift fra ca. 500-600 e.KR.

Gode Gud ha barmhjertighet med den salige Martas sjel.
I den koptiske kunsten ser en tydelig innflytelsen fra flere forskjellige kulturer og religioner. Symboler fra gresk-romerske og orientalske myter blandes med bibelske beretninger. På mange måter bygget den kristne kunsten i Egypt direkte på arven fra det greske samfunnet. I arkitekturen var dyre- og planteornamentikk meget vanlige innslag.

Den koptisk-ortodokse kirken er i dag den største nasjonalkirken i Midt-Østen, og representerer en minoritet på ca. 9 mill. medlemmer. Klostervesenet som er nevnt ovenfor har de siste 10-årene opplevd en sterk oppblomstring, ikke minst gjelder det ørkenklostrene.

Det har vært gjort forsøk på å gjenopplive det koptiske språket. Det har til nå ikke vært særlig vellykket. Det koptiske alfabetet bruker de greske bokstavene, i tillegg til syv egne. Koptisk skrives fra venstre mot høyre. Dagens koptiske liturgi gjennomføres på en blanding av koptisk og arabisk, men fortsatt er den ispedd en del greske fraser. Kopisk liturgi viser et fascinerende språklig mangfold som gjenspeiler den koptiske kirkens kulturelle historie.

Da kunstneren Ole Lislerud utformet sin utsmykning til Madlamark kirke var ett av momentene å vise kristendommens vandring i tekst og symbolikk fra de tidligste kristne kirkene, bl.a. den koptiske, og frem til dagens mer grafittipregede uttrykk. Teksttavlene i alterbildet inneholder dermed både eksempler på de gamle koptiske skriftelementene og mer moderne kalligrafiske uttrykk.

Den mest kraftfulle kristne befolkningsgruppen i Midt-Østen er utvilsomt den koptiske. Men da William Dalrymple gjorde sin reise i munken Johannes Moschos fotspor i 1996 ble han alvorlig bekymret for alle de kristne kirkene i Midt-Østen, ikke minst den koptiske. Da Moschos reiste i 578 fant han levende kristne menigheter, kirker og klostere i hele dette området. Da Dalrymple reiste samme ruten nesten 1500 år senere var de samme stedene utslettet eller preget av oppløsning og forfall. Les denne spennende beretningen fra hans reise – i boken “I skyggen av Bysants

http://www.aschehoug.no/litteratur/kat/sakprosa/article.jhtml?articleID=7247